Prosjektet har hatt som hensikt å gjøre Bjelland til et mer attraktivt sted å drive næring, bo og besøke. Vi ønsker flere inn – byggere, mer næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser. Vi har jobbet for økt etablering og økt bolyst. Vi har også hatt fokus på sentrumsutvikling, tiltak for å skape møtesteder og har jobbet med næringsutvikling for økt kultur-, besøks- og turismeaktivitet
Vi har brukt kompetanseutvikling som en viktig hjørnestein i prosjektarbeidet. Kom – petanse og nettverk har vært viktig grunnlag for å skape møtesteder på tvers av bedrifter og aktiviteter.
Omdømmearbeid og bygdesamarbeid er vik – tig, vi har startet en prosess som må fortsette inn i framtida
I arbeidet med å få Bjelland til å vokse og gro har vi satt opp en liste som vi mener er nøkkel til suksess for bygda:
Ekstragivs hovedmål var å sommeren 2021 kunne vise til:
Eier av prosjektet er Bjelland Næringsutvikling AS, org nr: 916 201 249
Prosjektets arbeidsnavn: Ekstragiv Bjelland (fase I og fase II).
Styret i Bjelland Næringsutvikling AS (BNU) består pr. 01.12.2020 av Åsmund Mjåland (styreleder), Ånen Trygsland, Eva Haugland Åsland, Arne Roland, Rune Svensson, Kenneth Roland og Kristine Valborgland. Vararepresentanter m/møterett: Trygve Haraldstad, Marthe Eriksen og Bjørgulv Foss.
Regnskapsfører: Eirin Åsland v/Åseral Regnskapskontor AS. Eirin Åsland har også fungert som økonomisjef for BNU.
Prosjektleder for Ekstragiv Bjelland 2017-2021: Liz Rekve, kan:skje org.nr: 914 742 420
Ressursgruppen har bestått av: Rune Holbek, Agder Fylkeskommune Kjell Rune Olsen, Lindesnes Kommune Svein Jarle Haugland, Lindesnes kommune, Åsmund Mjåland, Bjelland Næringsutvikling Eirin Åsland, Åseral Regnskapskontor AS.
Vi hatt godt samarbeid med og støtte fra Innovasjon Norge i Agder, Lindesnesfondet, Lindesnesregionens Næringshage, Team Revisjon og Åseral Regnskapskontor AS.
Prosjektet ansees som godt forankret i bygdesamfunnets drivkrefter.
Lindesnes kommune (tidligere Marnardal kommune) er myndighetshaver i de saker der det er nødvendig
Vi har rapportert jevnlig om hva vi holder på med: til befolkningen i form av folkemøter (2 stk.) og på Facebookgruppen «Bjelland Marnardal» som ble opprettet samtidig med at prosjektet startet. I tillegg har vi benyttet oss av BNUs egen nettside og facebookside. Vi har jevnlig avholdt både styremøter og møter med ressursgruppa. Prosjektleder har bodd i bygda under hele arbeidsperioden og rapportert ukentlig til styret.
Prosjektet avsluttes i mars 2021 med oppsummeringsmøter og møte med ressursgruppa. Folkemøte blir avholdt om koronasituasjonen tillater det.
Her i Bjelland har vi funnet strikkemønsteret – det er innovativt, grønt, bærekraftig og mangfoldig. Ladestasjon for elbiler, grønn datalagring, treforedling, kumøkk, grendehus, dressursenter, gamle rideveier, vandringsstier, hytteutbygging, laftabygg, minilager, spinningsenter, terrengsykkelstier, gjenbruksbutikk, bier, bioenergi, låveenergi,
kukraft, kultur, kirkekonserter, grendekino, gamle husmannsplasser, skogsturisme, besøksbrosjyre, motbakkeløp, bush craft, juletrær, glassblåseri og kunstnerateliéer er noen av de tiltak og ideer de tre siste månedene har bestått av. Det er for tidlig å begynne snakk om resultater, men potensialet for utvikling for både sted og næring er til stede.
I hele prosjektperioden har vi fokusert på informasjon og å være en del av den poliske debatten mht. bygdeutvikling og muligheter for bygda generelt.
Allerede i april 2017 tok vi imot stortingspolitikerne Odd Omland (Ap) og Kari Henriksen (Ap) for å informere om og diskutere bygdeutvikling. I august samme år holdt vi politikerdebatten «Hvordan ser framtidens bygde-Norge ut?» med dyktige agderpolitikere samt et par stortingspolitikere.
I april 2019 fikk vi nytt stortingsbesøk. Tema var et bærekraftig Norge og Espen Barth Eide (Ap) avduket MH Arctic AS sitt lille hus bygget med bærekraftige og miljøvennlige byggematerialer.
Høsten 2019 arrangerte vi en ny politisk debatt i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalg, «Bygdenes plass i storkommunen». Vi inviterte regionens kommunestyrekandidater til å fortelle hvordan de ville satse på bygda for framtida, og fortelle hvilken plass de mente vi ville ha i nye Lindesnes kommune.
Synkende folketall, forgubbing, synkende boligpriser, vanskelig å omsette boliger, usikker framtid for skolen, synkende omsetning for butikken, nedleggelse av byggevare, og drivstoffutsalg i fare og synkende «bostedsattraktivitet». Det var en nedadgående spiral og mye negativt fokus som ga grunnlaget for prosjektet vi nå leverer rapport for. En mulighetsstudie, som gamle Marnardal kommune gjennomførte i 2012, konkluderte med at “tilrettelegging for nye arbeidsplasser og et attraktivt og variert boligtilbud vil bidra til å beholde innbyggerne og få innflytting til kommunen”.
Innbyggere i Bjelland fulgte opp dette og møttes vinteren 2014/2015 for å diskutere hva som kunne gjøres for å skape bedre grunnlag for næringsutvikling og aktivitet i bygda, nettopp for å stoppe den negative trenden med stadig utflytting, og sentrale servicetilbud til slutt ville stå i fare. Dette initiativet ble videreført med etableringen av et lokalt næringsutviklingsselskap, Bjelland Næringsutvikling AS (BNU). BNU har siden oppstart jobbet iherdig med opprettholdelse av bensinstasjon, tilføring av kapital for å kunne opprettholde butikken, videreutvikling av tomter på Kvimo og deltatt i lokalpolitiske diskusjoner.
Våren 2017 fikk BNU gjennomslag for et kartleggingsprosjekt kalt «Ekstragiv Bjelland fase I». Dette var et relativt kortvarig prosjekt for å forsøke å skape ny aktivitet i bygda, samtidig som man fikk en oversikt over de mulighetene som fantes.
Vi kartla alle aktuelle aktører innen næringsliv, politikk, kultur, lag og foreninger. Vi møtte gründere og bedrifter for oppussing av forretningsplaner, satte opp kontorfellesskap og skapte møteplasser for prosjektet. Vi søkte midler til små og store prosjekter og utarbeidet planer for tilflytting og boligsituasjon.
Vi sørget for å gjøre prosjektet kjent gjennom presse, sosiale medier og nettside.
I og med at prosjektet kun hadde en varighet på 3 måneder, oppnådde det ikke særlig konkrete resultat i form av nye arbeidsplasser eller nye innbyggere i Bjelland. Det ble derimot etablert en plattform som det kunne bygges videre på for å oppnå økt sysselsetting, økt bosetting og økt trivsel i bygda.
Vi jobbet videre med konkrete ambisjoner, identifiserte markedssegmenter for næring og hva som burde være fellessatsing.
Vi hadde fokus på Prosjekt Ekstragiv Bjelland fase I 10 at hobbyvirksomhet kunne bli næringsvirksomhet og gjøre folk i stand til å leve av sine interesser, noe som ville gi gründerutvikling i bygda. Vi ønsket å gjøre noen små steg for å utvikle et kulturliv i bygda, skape et nettverk for reiselivsnæringen for å gi dem styrke og arbeide mer utadrettet. I tillegg ønsket vi at bygdas eksisterende næringsliv skulle få et løft og starte nye utvidelser og nye prosjekter.
Etter endt kartleggingsfase gjorde vi noen konklusjoner om hva en finslipt satsing burde være.
Vi ser nærmere på befolkningsstatistikken senere i rapporten. Der går det frem at folketallet har faktisk holdt seg jevnt fra 2001, men opplevelsen av synkende folketall var til stede
BNU har hatt følgende hovedsatsinger fra oppstart i 2015 og fram til i dag: samfunnsutvikling for Bjelland gjennom synliggjøring og markedsføring av industriområdet på Kvimo. Det er blitt sikret aktivitet i den nedlagte byggevaren ved at bygget er blitt kjøpt ut av Bjelland Bensin AS og det er gjort oppgradering av drivstoffanlegget støttet av Merkurprogrammet. Eksisterende viirksomheter har etablert seg som leietakere i bygget på Kvimo. BNU har også etablert seg med et lite kontor i bygget. Det er blitt tilrettelagt møteromsfasiliteter, med tilgang til videokonferanseutstyr. Det er blitt gjort mye arbeid med å markedsføre næringsutviklingsarbeidet som er gjort så langt i Bjelland, med egen nettside og Facebookside.
Gjennom 2017 var det en dialog om hvordan arbeidet best kunne videreføres i et nytt prosjekt. Vest-Agder Fylkeskommune, Marnardal kommune og Lindesnesfondet i fellesskap kom med gode innspill for videreføring.
BNU, som eier av Ekstragiv Bjelland, la deretter opp en rammeplan over 3 år, fra 1.april 2018 til og med 31.mars 2021.
Arbeidet vi har gjort fram til nå er bare en begynelse. Nå må bygdefolket – ildsjeler og andre dra
lasset videre
Mange drømmer og ønsker kan realiseres. Noen krever større investeringer, andre trenger kun et dugnadslag og engasjerte folk. La oss se litt på Bjelldølenes drømmer og ønsker:
Synlighet: Vi må signalisere at det skjer noe i Bjelland. Vi må komme i kommunikasjon med Framtid – kort og lang Arbeidet vi har gjort fram til nå er bare en begynelse. Nå må bygdefolket – ildsjeler og andre dra lasset videre. Bjelland Næringutvikling. Rapport 2018-2021: Ekstragiv Bjelland – 3 år med ekstra fyring. 35 de som reiser gjennom Bjelland. Vi må få folk til å stoppe og ta bilder, selfier og fortelle om Bjelland. Et stort skilt som forteller at denne bygda er kreativ og interessant.
Aktivitet og behov: Forbedring av biblioteket – mer brukervennlig og moderne. Få til en ukentlig frisør og annen pleie. Få fiskebilen og andre matbiler hit oftere utenfor butikken, eller aller helst opparbeide plass på baksiden av butikken. Ha førjulsmarked og matmarked om høsten. Minigolfbane. Faste griller, bord og benker der lekepark og minigolfbanen bygges. Området foran og bak busslomma til skolen kan opparbeides til et mer parkmessig preg. Det kan settes ut benker, kunstneriske utsmykninger i sentrum, frodige blomsterbed. Mye større brukt-butikk. Møteplass for voksne. ATV trail. Lefsebakeri. Galleri. Utescene i sentrum og mer musikk og kultur. Utbedre turstien langs elva fra gamle Bjellandstova sørover og nordover. Rydde rundt elva og utvide elveområdet, etablere en lengre sti og vandring langs elva. Bruke dette som «lysvandring» om høsten og ha spesielle arrangementer rundt denne kulturstia. Det bør etableres separat gang- og sykkelvei eller fortau fra Lille Bjelland i sør til industriområdet i nord. Økt gatebelysning gjennom hele Bjelland inn i gangveien over gamlebroa mm. Lys og lykter på alle hus må være tent i mørke. Flere benker på vår vei rundt hele Bjelland.
Også fra barn og unge har ønskene kommet: Dataspill i biblioteket. Akefest for alle i Einhagen. Vintereventyr med fakler og kunst/musikk, bål og fortellinger. Samlingssted for unge. LAN. Ninja Warrior bane for barn og unge. Barnas brukt&byttedag. Lekeplass med lekeapparater og mange gode gøymeplasser. Bygdekino.
Til slutt
Bjellands forankring til kommunen må det arbeides med. Overgangsperiode til ny kommunestruktur gjør kommunikasjon og samarbeid mer komplisert. Kommunen har liten tid og administrasjonen er strukket i forhold til arbeidsoppgaver og dermed mindre tid til bygdeutvikling. Vi venter på organisering av bygdeutvalg og kommunikasjonsarenaer. Mye avhenger at folk liker seg i Bjelland og at man klarer å realisere de ønsker og drømmer man har. Vi tror Bjelland har den muligheten og fortsettelsen blir spennende.
Jeg kom inn som styreleder i Bjelland Næringsutvikling AS i april 2020, etter å ha fulgt prosjektet tett fra sidelinjen. Det var lett å vise entusiasme for det styret i Bjelland Næringsutvikling AS og det prosjektleder Liz Rekve hadde stelt i stand i Bjelland.
Det fokuset som har vært på stedsutvikling, lokalsamfunn og næringsliv har kommet Bjelland til gode. Det er åpenbart at Bjelland har «mer klang» nå enn ved prosjektoppstart. Å ha lokalsamfunnet for øyet i Ekstragiv-prosjektet er helt essensielt. Attraktive lokalsamfunn blir ikke til av seg selv. Flere arbeidsplasser og et levedyktig næringsliv er med på å gjøre Bjelland enda mer attraktivt. Dette har Ekstragiv-prosjektet vært med på å stadfeste.
I den siste delen av prosjektperioden har det vært nyttig med det tette samarbeid med Lindesnes kommune og Agder fylkeskommune. Uten disse sentrale tilskuddsgiverne, så kunne vi ikke realisert prosjektet.
Jeg har tro på at prosjektet hadde noe for seg. Det har i beste fall bidratt til økt bevissthet på lokalsamfunn i vår del av landet. Det har ført til økt selvtillit i bygda og et engasjement som smitter. Selv om det settes et punktum for Ekstragiv Bjelland II, så må vi fortsette i det sporet som er lagt nå.
Bjelland er kommet for å bli. Nå må vi bare sørge for at folk kommer hit for å bli.
Bjelland, 1. desember 2020
Åsmund Mjåland
Styreleder i Bjelland Næringsutvikling
Dette dokumentet forteller om det vi har gjort og hvor prosjektet kan ta veien, hvilke muligheter som ennå ligger foran oss. Prosjekter som dette kan gi et overskudd til folk, til bolyst, til selvtillit for næringsdrivende, til ønsket om å bli gründer, til stedsbygging og engasjement. I prosjektet Ekstragiv Bjelland har vi tatt tak på alle fronter.
Bjelland har også hatt en fordel i at mange dugelige politikere har vært engasjerte og hatt tro på prosjektet. Fylkeskommunen i Agder, gamle Marnardal kommune og senere Lindesnes kommune skal ha takk for hjelp og støtte vi har fått.
En grunntanke for Bjelland Næringsutvikling AS er at nærings- og stedsutvikling går hånd i hånd, og det må også reflekteres i de planer som lages. Tradisjonell næringsutvikling har ofte oversett behovet for stedsutvikling og trivselsfaktorer, og dette er noe vi har forsøkt å balansere i dette prosjektet.
Som i alle prosjekter jeg har vært i, handler det egentlig mest om ildsjeler og bygdekapital i form av engasjement og dugnadsinnsats. Bjelland har mange ildsjeler – næringsdrivende og bygdefolk som tar i et tak når det trengs. Det er de som har dratt i gang dette prosjektet fra start. I tillegg gleder det meg å se at så mange har jobbet sammen i nettverk, og at gründere har kommet i gang med større og mindre prosjekter/ideer.
Tusen takk til alle som har bidratt! Jeg håper vi klarer å løfte bygda videre og la den vokse inn i framtida.
Bjelland, 1. desember 2020
Liz Rekve
Prosjektleder
